En venninne av meg sendt en link som ho anbefales meg å se på det, så du får også se her

Helt sykt å trussel i facebook.. Som eg opplevd det nesten samme som henne.. Men godt at eg melde meg ut fra facebook innen det blir verre..

Eg gikk 4 år i samme klasse med en gutt som har Down Syndrom på Palmafossen skole, og vi to har alltid hatt spesielt undervise når det gjelder norsk og noen fag som eg ikke huske hva det var.. Når vi har matematikk, kristendom og flere var vi inn det store klasserommet og samles sammen med ca 20 andre elever i vår klasse, men av og til har vi norsk med alle elever, men noen ganger må vi inn en annen rommet.. Altså eg og Knut-Erling.. Han gikk bort for 10 år siden.. Kun 25 år gammel, da han gikk bort.. Jeg har ikke Down Syndrom, men eg har en handicap som ingen kan se at eg har det.. Det er jo min hørsel som eg IKKE kan høre.. Eg og Knut-Erling var veldig god venn og vi tullet så mye og var sammen hele tiden, fordi han var det eneste som kan tegnspråk, han var ikke døv, men kan snakke flytende tegnspråk.. Så eg MENER at de Down Syndrom er klokkere (eller hva skulle ord heter?) enn vi tror ettersom eg har gått i klasse med han HELE 4 år..  Da eg skulle begynte 5 klasse var han veldig lei seg da eg flyttet til døveskole i Oslo.. Under en vår i 5. klasse fikk eg være hjemme 3 uker på Voss siden det var streik på skole i Oslo, og eg ville besøk Palmefossen skole igjen selv om det var nesten 1 år siden eg sa farvel til dem, da eg så Knut-Erling som satt og huske helt ensam i friminutter, så eg bestemt gå til ham og sa hei, gjett at han var så GLAD å se meg og sa hvorfor eg flyttet fra ham og ingen vil leke med ham.. Så bestemt eg at eg skulle kommer til Palmafossen skole hverdag når det er STORE friminutter (45 min friminutter) for å være med han, så han ble glad og vi skrev brev til hverandre, han tok med brev til skolen og lærer ga ham oppgave at skrive brev til meg en gang pr uke.. Det fungere helt fint.. Men da han gikk bort var eg lei meg.. Savner han ennå.. Han var VIRKELIG go'gutten!! Vi ble aldri mobbet på skole da vi holde sammen, da vi ble skilles fra hverandre ble vi mobbet på skole.. Staten burde støtte for at eg kan fortsette gå på hørende skole med tegnspråk lærer, men staten stoppet det og tvang meg flytte ca 500 km fra mine foreldre og fikk reise hjem hver 3. helg.. Alt gikk galt da vi skilles fra hverandre.. Men gjort er gjort..

Hvis vi bodde nærheten av de paret så hadde vi nok besøk Ludvig og la min datter leke med han selv om de er litt forskjellige.. Men det er jo lærerikt å se hva som er forskjellige og kan støtte etterhvert..

Så eg har veldig VONDT av de paret som opplevd det i facebook.. Eg er så forbannet på det person som SLENGTE dritten.. H*n er virkelig helt unormalt! Håper at h*n får lærepenger en vakker dag!

MENNESKER ER MENNESKER, alle er like verdi uansett hva slags mennesker har sykdom, rase eller hva som helst!

Hmm.. Kunne gjerne skrive lang, men må dessverre stikker ettersom eg må ta hand om Leah nå siden Christian skal stikker til arbeid nå.. Ha en fin ettermiddag..